Frivillige fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp Drammen og Sanitetskvinnene bidro da brannen i Krokstadelva brøt ut. Fra venstre: Thomas Seye Evjen i Drammen Røde Kors, Kristin Westbye i Sanitetskvinnene, Stine Antonsen i Norsk Folkehjelp. Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
Før de første evakuerte ankom hotellet, var frivillige allerede på plass. Noen rigget lekerom for barna, andre delte ut tannbørster, bleier og kattemat. Andre satt seg ned og lyttet til menneskene som nettopp hadde mistet alt.
Da storbrannen i Krokstadelva brøt ut 17. juli 2026, ble over 400 mennesker evakuert fra mer enn 100 boliger. På kort tid mobiliserte frivillige fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp Drammen og Sande og Drammen Sanitetsforeningers Omsorgsberedskapsgruppe for å bistå de rammede.
Nå er de tre organisasjonene finalister til Frivillighetsprisen for innsatsen.
– Det som gjør nominasjonen ekstra fin, er at det er tre organisasjoner som står sammen om den, sier Thomas Seye Evjen i Drammen Røde Kors.
– Under brannen fikk vi se frivillige stille opp og jobbe sammen for å hjelpe mennesker som hadde det vanskelig.
Omtrent 150 frivillige deltok i innsatsen ved brannområdet i løpet av ukene brannen pågikk. Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
De frivillige har i etterkant bidratt til blant annet oppfølging av berørte og gjennoppbygging av lokalmiljøet. Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
God planlegging er nøkkelen
Brannen utviklet seg fort, og behovene for hjelp oppsto raskt. Frivillige fra de tre organisasjonene opprettet og bemannet mottaks- og pårørendesenteret, tok imot evakuerte på hotellene og bidro med praktisk oppfølging. De organiserte også et eget aktivitetstilbud for barn og hjalp familier med alt fra hygieneartikler til dyrefôr.
– Timene vi har brukt på å planlegge, rigge organisering, øve og forberede frivillige på ulike scenarier, ser vi verdien av når en hendelse plutselig inntreffer. Da ser vi at vi klarer å stille opp på kort varsel og være effektive, sier Kristin Westbye i Sanitetskvinnene.
Det å kunne gi omsorg gjorde stort inntrykk på de frivillige.
«Det er godt å kunne være til stede som et medmenneske, enten de trenger å snakke om noe helt annet enn den hendelsen de står midt i, eller få fortelle noen om opplevelsen sin.»
Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
De frivillige bak beredskapen
For Thomas ble brannen en påminnelse om hva frivillighet egentlig handler om.
– Frivillighet er mennesker som stiller opp for andre, uten å forvente noe tilbake.
De møtte mennesker som hadde mistet hjemmene sine og som sto midt i en svært vanskelig situasjon, samtidig så han frivillige som lyttet, underholdt barna eller bidro med logistikk og praktiske oppgaver.
Kristin husker godt samtalen hun hadde med en mor som hadde sett huset bli spist opp av flammene.
– Hun opplevde evakueringen sammen med små barn som ganske dramatisk. Da handlet det for meg om å lytte og være der.
Mens barna lekte på aktivitetstilbudet de frivillige hadde etablert, fikk moren puste ut.
– Det bøter jo ikke på at du akkurat har mistet hjemmet ditt, alt du eier og at du ikke vet hvor du skal bo om noen dager. Men det hjelper å håndtere krisen du står i.
Brannen førte til at 113 boliger gikk tapt og nærmere 100 andre ble skadet. Flere hundre mennesker ble evakuert. Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
I september 2026 startet riving og opprydning i det brannrammede boligområdet. Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
Innsatsen er bygget over mange år
Selv om storbrannen ble den største hendelsen mange av de frivillige har opplevd, startet engasjementet deres lenge før sommeren 2026.
For Thomas begynte det hele med en oppfordring fra moren i 1998.
– Hun mente jeg burde ta et kurs for å bemanne en kontakttelefon for barn og unge. Jeg hadde egentlig ingen plan om å bli frivillig, men det ble starten på et engasjement som har vart i snart 30 år.
For Stine Antonsen i Norsk Folkehjelp begynte det gjennom familien.
Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
«Jeg ønsket å gjøre en forskjell for andre, og å bidra i samfunnet. All kunnskapen og lærdommen tar jeg med meg inn i andre deler av livet.»
For Kristin handlet det om å bruke tiden på noe meningsfullt da barna ble eldre.
– Da omsorgsberedskapsgruppen skulle organiseres tenkte jeg at det var noe jeg kunne bidra med. Jeg ville bli med på den viktige jobben, og å være en del av totalberedskapen.
Frivillige må være klare når det trengs
Etter brannen har organisasjonene fortsatt arbeidet med oppfølging av familier og evaluering av innsatsen. Målet er å være enda bedre forberedt neste gang samfunnet trenger dem.
– Hendelser kommer til å skje. Da må den koordinerte innsatsen fungere like bra eller bedre, sier Kristin.
Hun håper at nye frivillige melder seg inn i organisasjonene før neste hendelser skjer.
– Det er litt for sent å melde seg når en hendelse inntreffer, da klarer vi ikke å trekke på den ressursen du kunne ha vært. Som medlem støtter du et arbeid du synes er viktig, og hvor mye du velger å bidra bestemmer du selv.
Alle tre håper samtidig at flere får øynene opp for frivilligheten.
Stine er tydelig:
– Gjør det! Du får venner, kunnskap og en god følelse.
«Prøv! Du trenger ikke å ha masse erfaring eller kunne alt på forhånd. Det viktigste er at du har lyst til å bidra. »
Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter