Da Bollywoodkoret fikk en 99 år gammel mann på sykehjemmet til å danse, fikk Shikha Chandra en påminnelse om hvorfor hun bruker så mye av tiden sin på frivillighet.
– Vi hadde kommet for å glede beboerne med musikk og samvær. Men den dagen var det han som ga oss noe tilbake. Han viste oss at glede og livsgnist ikke har noen bestemt alder, forteller hun.
Shikha Chandra er 72 år, bor i Lørenskog og har bakgrunn fra India. Nå er hun finalist til Frivillighetsprisen for sitt mangeårige arbeid med å skape møteplasser for eldre og personer med demens. Hun er drivkraften bak Bollywood-koret Zindgi en safar hei suhana («Livet er en vakker reise»), et aktivitetstilbud for personer med demens med tilknytning til indisk kultur. Det er Nasjonalforeningen Oslo Demensforening som er organisasjonen bak tilbudet.
Gjennom sang fra klassiske Bollywood-filmer, felles måltider og sosialt samvær har koret blitt en viktig møteplass.
Bygger broer gjennom kultur
For Shikha har ønsket om å samle mennesker vært med henne lenge.
– Helt siden jeg kom til Norge, har jeg vært opptatt av å bygge broer mellom mennesker gjennom kultur, musikk og dans. Jeg har alltid hatt et sterkt ønske om å bidra til fellesskapet og skape møteplasser der mennesker kan føle seg sett og inkludert, forteller hun.
I mange år har hun arbeidet med indisk kultur og dans, og etter hvert utviklet engasjementet seg til frivillig arbeid rettet mot eldre. Hun opplevde at det var et behov for aktiviteter som kunne skape gjenkjennelse og tilhørighet for eldre med indisk bakgrunn, og slik kom ideen om et Bollywood-kor.
Shikha er ansvarlig for mye av det praktiske arbeidet rundt koret. Hun planlegger og gjennomfører øvelser, følger opp deltakere og pårørende og rekrutterer nye medlemmer. Sammen med andre frivillige leder hun også samlingene.
– Vi synger, spiser sammen, ler og snakker. Men aller viktigst er kanskje at vi har et fellesskap.
Bidrar til å bryte tabuer
En stor del av arbeidet har også handlet om åpenhet rundt demens i det indiske miljøet.
Gjennom relasjonsbygging, hjemmebesøk og samtaler med deltakere og pårørende har Shikha bidratt til å gjøre terskelen lavere for å delta i aktiviteter og søke støtte. Resultatet er et miljø der mennesker møtes på tvers av alder, kjønn og kulturell bakgrunn, og hvor deltakerne opplever tilhørighet gjennom en kultur de kjenner igjen fra eget liv.
– Det som motiverer meg mest, er menneskene jeg møter og den gleden jeg ser når mennesker opplever fellesskap. Når jeg ser at noen som kanskje følte seg alene, kommer til en aktivitet, synger, ler og blir kjent med andre, gir det meg mye tilbake.
Det som kanskje betyr aller mest for Shikha, er når deltakerne selv begynner å ta ansvar, hjelper hverandre og føler at gruppen er deres.
– Da ser jeg at det vi har startet har fått sitt eget liv.
Skaper glede og livsgnist
Blant de mange minnene fra frivilligheten er det spesielt én opplevelse som gjorde sterkt inntrykk.
Seniorgruppen besøkte et sykehjem, hvor de sang, spilte musikk, spiste mat og hadde kulturelle innslag fra både Norge og India. Blant beboerne var det en 99 år gammel mann.
Da musikken startet, reiste han seg og begynte å danse.
– Det var et veldig rørende øyeblikk. Vi hadde egentlig kommet dit for å gi beboerne litt glede og underholdning, men det var han som ga oss noe tilbake. Han viste oss at glede og livsgnist ikke har noen bestemt alder, sier Shikha.
Dette ble en påminnelse om hvorfor frivillig arbeid er så viktig for henne.
– Vi trenger ikke alltid gjøre store ting. Det kan være så enkelt som å komme med musikk, tid og nærvær – og skape et øyeblikk hvor et annet menneske føler seg glad og levende.
Menneskemøter gir energi og motivasjon
De mange timene Shikha investerer i frivilligheten, gir henne også noe tilbake.
– Frivilligheten gir meg mye sosialt. Jeg møter mennesker med forskjellige bakgrunner, historier og erfaringer. Hvert menneske jeg møter, kan lære meg noe nytt. Jeg føler at jeg selv blir rikere av disse møtene.
Fellesskapet, musikken og møtene med mennesker gir henne både energi og motivasjon.
– Når vi står sammen og synger, eller sitter rundt samme bord og snakker, opplever jeg en helt egen form for glede. Det er vanskelig å forklare, men jeg kjenner at det gir meg motivasjon og positiv energi.
For henne blir frivilligheten en gjensidig utveksling:
– Jeg gir noe av meg selv, men jeg får også vennskap, tillit, erfaringer, glede og mange gode minner tilbake.
Vil skape flere møteplasser
Etter mange år som frivillig, har Shikha fortsatt planer for fremtiden.
Målet er å videreutvikle seniorgruppene og skape flere møteplasser der sang, mat, kultur og fellesskap står i sentrum. Hun håper også å få flere frivillige med på laget.
– Et viktig mål for meg er at deltakerne ikke bare skal komme for å motta noe, men også føle at de selv er en del av fellesskapet. De kan bidra med sang, mat, ideer, erfaringer eller praktisk hjelp. På den måten blir gruppen et fellesskap som vi skaper sammen.
Hun har allerede bidratt til å starte opp lignende Bollywood-kor i Lørenskog og i Drammen, og håper erfaringene kan inspirere flere.
– Man trenger ikke å vente på at noen andre skal ta initiativ. Hvis man har en idé og et ønske om å gjøre noe godt for andre, kan man begynne i det små.
Frivillighet gjør samfunnet varmere
Da Shikha fikk beskjed om at hun var finalist til Frivillighetsprisen, ble hun både glad og overrasket.
Hun ser likevel ikke nominasjonen som en anerkjennelse av seg selv alene.
– Jeg ser den som en anerkjennelse av alle de frivillige, musikerne og menneskene som har vært med på å skape disse fellesskapene sammen med meg.
Hun har også et råd til dem som vurderer å engasjere seg som frivillig:
– Ikke tenk at du må kunne mye eller ha masse tid for å bli frivillig. Begynn med det du kan, og med det du liker.
– Jeg tror at frivillighet kan gjøre samfunnet varmere. Når mennesker bruker litt av sin tid og sine ressurser på hverandre, skaper vi sterkere fellesskap.