Mizan Selmer har i over åtte år vært en engasjert frivillig i arbeidet for inkludering, integrering og fellesskap i Agder. Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
Som barn på flukt i Sudan opplevde Mizan Selmer hvordan frivillige organisasjon kunne bidra med håp. I dag bruker hun egne erfaringer på å hjelpe andre med å finne sin plass i Norge.
– Jeg så med egne øyne hvilken forskjell frivillige organisasjoner kan gjøre for mennesker i vanskelige situasjoner. Det gjorde sterkt inntrykk på meg. Da jeg kom til Norge, fikk jeg et ønske om å gi noe tilbake, forteller hun.
Mizan Selmer er 49 år og bor i Kristiansand. Nå er hun finalist til Frivillighetsprisen for sitt arbeid med inkludering, integrering og fellesskap. Gjennom mange år har hun vært en viktig støttespiller for kvinner, familier og nyankomne flyktninger i organisasjonen Forum for integrering og dialog Agder (FIDA). Hun beskrives som en døråpner som hjelper mennesker med å bygge nettverk og finne fram til muligheter i lokalsamfunnet.
Mizan beskrives som en døråpner og en viktig støttespiller for kvinner som er nye i Norge, som skaper kontakt mellom mennesker og bidrar til inkludering i lokalsamfunnet. Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
Mottoet hennes er: «Hvis jeg klarte det, så klarer du det også.» Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
Et ønske om å gi noe tilbake
Som flyktning opplevde Mizan hvordan organisasjoner bidro med mat, medisiner og utdanning til mennesker på flukt. Det er opplevelser som har bidratt til å forme hvem hun er i dag.
Da hun kom til Norge, begynte hun å hjelpe der hun så behov.
– Det trenger ikke å være store ting. Det kan være å følge noen til en avtale, hjelpe noen med å finne fram, handle for en nabo eller bare være til stede når noen trenger støtte.
Engasjementet vokste etter hvert til flere ulike verv og roller, blant annet som aktivitetsleder i Barnas Røde Kors og frivillig i organisasjonen FIDA. Hun jobber også ved SEIF, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger.
«For meg har det aldri vært viktig å ha en bestemt rolle eller tittel. Det viktigste er å være til stede og bidra der det trengs.»
Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
Skaper møteplasser for kvinner
En viktig del av Mizans frivillige arbeid skjer i den internasjonale kvinnegruppen Forum for Integrering og Dialog (FIDA).
Ideen til gruppen oppsto fordi hun møtte mange kvinner med erfaringer som lignet hennes egne.
– Jeg så at mange av disse kvinnene hadde utrolig mye kunnskap, erfaring og ressurser som kunne være verdifulle for samfunnet. Likevel var de ikke alltid synlige eller fikk muligheten til å bli hørt. Derfor ønsket jeg å starte en møteplass hvor de kunne møtes, dele erfaringer og bli tryggere på å bruke stemmen sin.
I dag samler gruppen kvinner fra rundt 20 ulike nasjonaliteter. På samlingene diskuteres ulike temaer, og kvinnene møter både politikere og fagpersoner.
– Det fineste er å se hvordan noen har gått fra å tenke at stemmen deres kanskje ikke betyr så mye, til at de får oppleve at andre faktisk spør dem: «Hva mener du om dette?», forteller Mizan.
Øyeblikkene som gir inntrykk
Blant de mange erfaringene fra frivilligheten, er det spesielt én hendelse som gjorde sterkt inntrykk. Under en stor fagdag spurte Mizan en kvinne fra FIDA-gruppen om hun kunne fortelle sin historie til publikum. Kvinnen var usikker på om hun skulle tørre.
Likevel gikk hun opp på scenen og fortalte.
– Det ble et veldig sterkt øyeblikk. Jeg kunne se at publikum fikk en «aha-opplevelse», og jeg ble selv veldig rørt av å se henne stå der og fortelle historien sin med så mye styrke.
I etterkant har flere kvinner fra gruppen blitt invitert inn i ulike råd, nettverk og aktiviteter. Flere har også blitt frivillige selv.
– Da kjenner jeg at arbeidet vårt faktisk har gitt resultater.
Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
«Kvinnene har ofte stor tillit til oss, og da handler det også om å veilede dem videre og bidra til å bygge tillit mellom dem og systemet. Noen trenger ekstra oppfølging fordi de er ensomme eller mangler nettverk.»
Ser hele mennesket
Mizan er også opptatt av å følge opp mennesker utover det som er forventet.
Gjennom arbeidet sitt som flerkulturell doula (fødselshjelper) møter hun kvinner som ofte står alene i en ny livssituasjon. Selv når arbeidet er avsluttet, fortsetter hun ofte å holde kontakten.
– Det kan være så enkelt som å ringe dem på kvelden, oppmuntre dem til å komme på barselgruppe eller hjelpe dem med å komme i kontakt med andre mennesker.
Det betyr mye for Mizan å kunne gi videre noe av den tryggheten og hjelpen hun selv fikk.
– Jeg vet hvor viktig det kan være å møte et menneske som sier: «Jeg kan hjelpe deg videre.»
Små handlinger får stor betydning
Det som motiverer Mizan til å fortsette som frivillig, er menneskene hun møter og å vite at selv små handlinger kan bety mye.
– Noen ganger handler det om noe så enkelt som å ringe en person som er alene, følge noen til en avtale eller invitere noen hjem til jul. Det kan virke som små ting, men for den som trenger hjelpen, kan det bety veldig mye.
Hun forteller at frivilligheten har gitt henne både vennskap, erfaringer og et stort nettverk.
«Jeg lærer hele tiden noe nytt av andre mennesker, og det gir meg energi og motivasjon til å fortsette!»
Vil fortsette å bygge fellesskap
Fremover ønsker Mizan først og fremst å fortsette arbeidet med å skape steder hvor mennesker kan dele erfaringer, oppleve trygghet, bruke ressursene sine og få et fellesskap.
– Jeg vil spesielt fortsette arbeidet med kvinner som kanskje ikke ser sine egne ressurser, eller som ikke tror at erfaringene deres er viktige nok til å bli hørt. Jeg har sett hvor mye som kan skje når mennesker får støtte, oppmuntring og noen som tror på dem.
For henne handler frivilligheten om å bidra med det man kan:
– Ingen kan hjelpe alle, men alle kan bidra på sin måte.
En oppfordring til andre
Da Mizan fikk vite at hun var finalist til Frivillighetsprisen, ble hun overrasket, glad og stolt. Men det er ikke anerkjennelse som driver henne som frivillig.
– Jeg har aldri gjort dette for å få anerkjennelse, men fordi jeg har hatt et ønske om å bidra.
Til dem som vurderer å bli frivillige, har hun et tydelig råd:
– Ikke vent på at livet skal bli perfekt. Ikke vent på at du skal få mer penger, mer tid eller færre utfordringer.
Hun mener frivillighet ofte starter i det små.
«Se deg rundt og vær oppmerksom på menneskene rundt deg. Noen ganger er det nok å være til stede, lytte eller tilby litt praktisk hjelp.»
Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter