Som frivillig i Røde Kors Gatemegling bidrar Patrick til at ungdom forstår og håndterer konflikter på en bedre måte gjennom kursene han holder. Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
Patrick Kveldstad Aromin møtte en ung gutt på konfliktverkstedet som var skeptisk til hele opplegget. Gutten var urolig, havnet ofte i slåsskamper og ruset seg. Da de møttes igjen et år senere, fortalte gutten en helt annen historie.
– Det slo meg litt i bakken hvor mye som hadde skjedd på ett år, forteller Patrick.
– Han fortalte meg at han hadde vært rusfri i tre måneder, fått seg kjæreste og begynt å tenke annerledes om framtiden.
Patrick Kveldstad Aromin er 36 år og kommer fra Porsgrunn i Telemark. Nå er han finalist til Frivillighetsprisen for sitt engasjement i Røde Kors Gatemegling. Gjennom ni år som frivillig har han bidratt til å forebygge konflikter blant barn og unge, veiledet frivillige og gjennomført verksteder over store deler av Østlandet.
Engasjementet startet lenge før han selv ble en del av frivilligheten.
Patrick K. Aromin har vært frivillig i Røde Kors Gatemegling i ni år. Han er hovedinstruktør i den nasjonale gatemeglingsaktiviteten. Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
Gjennom arbeidet bidrar han til konfliktforebygging blant barn og unge, opplæring av frivillige og gjennomføring av verksteder i Telemark, Vestfold og andre deler av landet. Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
Fra «trøblete ungdom» til uvurderlig frivillig
Patrick beskriver seg selv som en aktiv og litt trøblete ungdom.
– Jeg havnet ofte i konflikter da jeg var yngre. Jeg manglet et språk og verktøy for å håndtere konflikter på en god måte.
Som 15-åring deltok han på et konfliktverksted, uten å tenke over hva det egentlig var. Mange år senere dukket de samme metodene opp igjen da han begynte som frivillig i Røde Kors.
Da han flyttet til Porsgrunn, inviterte en kollega han innom Fellesverket for en kopp kaffe. Den ene kaffekoppen ble til flere, og få dager senere hadde han sin første frivilligvakt.
– Så tok jeg kurs i dialog og konflikthåndtering. Der møtte jeg en fra Gatemegling som spurte om jeg ville bli med som frivillig. Jeg tenkte at det kunne vært morsomt å prøve ut.
Får ungdommen til å tro på seg selv
I dag er Patrick hovedinstruktør i Gatemegling nasjonalt og har veiledet over 50 frivillige gatemeglere fra ulike deler av landet. Men det er fortsatt møtene med ungdommene som betyr mest.
Han forteller at flere av ungdommene han møter gjør store endringer i livet sitt etter å ha vært på kurs.
– Å få være en del av det er helt sinnsykt!
«Det som motiverer meg aller mest, er ungdommene. Å hjelpe dem å sette ord på følelser og behov, forstå egne tankemønstre og ta sunnere valg for seg selv. »
Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
Gratis kebab
Episoden med gutten som kom på kurs for gratis kebab, er en av opplevelsene som har gjort sterkest inntrykk på Patrick. Gutten deltok på et konfliktverksted sammen med noen kompiser, men var reservert og lite interessert i innholdet på kurset.
– Jeg sa bare «bli til lunsj da, så får vi kebab». Han ble veldig gira på gratis kebab, så da ble han.
Da kurset var ferdig for dagen kom han bort til Patrick og spurte «Samme tid i morgen eller Patrick? Jeg tar med meg gutta!».
Etter hvert begynte gutten å åpne seg. I pausene snakket de sammen om livet hjemme, om skolen og om konfliktene han havnet i. Sakte, men sikkert begynte han å teste ut verktøyene fra kurset.
– Det var som å så et frø. Noen planter vokser ganske fort, og hans blader begynte å spire ganske tidlig.
Gjennom sitt frivillige arbeid har Patrick gjennomført minst 36 konfliktverksteder, fem meglingsverksteder og 45 miniverksteder for ungdom, videregående elever, konfirmanter, skoleansatte og andre grupper. Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
Mot slutten av kurset er det den gutten som minner kompisene på å følge med.
– Han sa «Hei gutta! Hør på hva Patrick sier da.» De fulgte jo etter han, for han var litt lederen i flokken.
Et år senere kommer gutten innom for å hilse på, og forteller om hvordan livet hadde endret seg.
– Han snakket på en helt annen måte, brukte helt andre ord. Han tok andre valg for seg selv. Jeg ble helt tatt på senga over hvor fort han hadde fiksa det, og hvor mye som hadde skjedd på ett år.
Får energi av å gjøre en forskjell
Selv om han bruker mye tid på frivilligheten, opplever Patrick at han får minst like mye tilbake.
«Det gjør meg genuint glad å holde på med det jeg gjør. Jeg har egentlig et luksusproblem, jeg har lyst å bli med på alt, men må lære meg å si nei av og til. »
Frivilligheten gir han både mestring og glede.
– Frivilligheten gir absolutt mersmak!
Ønsker å utvikle Gatemegling
Patrick har store planer for sitt videre engasjement. Han ønsker å videreutvikle gatemeglingsarbeidet, og tenke mer innovativt rundt øvelser for ungdommen.
Det er også en annen ting han ønsker å gjøre:
– Jeg vil finne ut hvordan vi kan få inn flere frivillige som erfaringskonsulenter. Folk med spisskompetanse om sårbare ungdom. Jeg vil lage spesifikke team som håndterer ulike ting. Vi er ikke helsepersonell eller terapeuter, men gjør så godt vi kan innenfor det faget vi holder kurs i.
Ville danse på bordet
Da telefonen kom med beskjed om at han var finalist til Frivillighetsprisen, trodde han først at det var en spøk.
– Jeg tenkte «hvem er det som har fått deg til å ringe nå?»
Etter hvert gikk det opp for han at nominasjonen var ekte.
«Jo mer det ble forklart hva det var, jo mer forsto jeg at det faktisk var sant. Da fikk jeg lyst til å danse på bordet. »
Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
Samboeren hans satt ved siden av han.
– Hun begynte å gråte. Da skjønte jeg at dette var skikkelig stort!
Plass til alle
Til dem som vurderer å bli frivillige, har Patrick et tydelig råd:
– Hvis du allerede vurderer det, så er svaret ja!
Han mener mange undervurderer hvor mye støtte de vil få.
– Du er aldri alene. Du har folk rundt deg hele tiden, og du får den opplæringen og hjelpen du trenger.
For han handler frivillighet først og fremst om å stille opp for andre.
«Hvis du ønsker å bidra og hjelpe til på en eller annen måte, så finnes det alltid plass til deg i frivilligheten. »