Valdirene Tenório er frivillig ved Paulus sykehjem i Oslo. Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
Da Valdirene Tenório flyttet fra Brazil til Norge, ble hun frivillig for å lære språket og bli kjent med nye mennesker. Nå er hun finalist til årets nykommer i frivilligheten, etter å ha satt tydelige spor på Paulus sykehjem på rekordtid.
– Jeg ble veldig overrasket og utrolig glad da jeg fikk vite at jeg var nominert. Jeg hadde aldri forventet det, forteller hun.
Valdirene startet som frivillig på Paulus sykehjem i januar 2026. Sykehjemmet driftes av Lovisenberg Omsorg som er en ideell organisasjon. Den brazilianskfødte sykepleieren hadde hørt om sykehjemmet gjennom en venninne som jobbet der, og bestemte seg for å prøve frivillig arbeid som en måte å bli bedre kjent med både språket og det norske samfunnet på.
«Jeg ønsket å lære norsk gjennom å møte mennesker og være i forskjellige situasjoner. Men det var også veldig viktig for meg å bidra med noe samtidig. »
På få måneder har hun blitt en kjent og kjær person blant både beboere og ansatte.
Vilde Johannesen er kultur og frivillighetsleder ved sykehjemmet og nominerte Valdirene til prisen årets nykommer i frivilligheten. Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
På kort tid har Valdirene blitt en viktig frivillig ved sykehjemmet. Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
Ser menneskene rundt seg
Minst tre ganger i uka møter Valdirene opp på sykehjemmet. Hun deltar på aktiviteter og tar seg tid til samtaler med beboerne.
– På kort tid har Valdirene rukket å få en helt egen plass i hjertene til mange av beboerne våre, forteller Vilde Johannessen, kultur og frivillighetsleder ved Paulus sykehjem.
«Hvis noen sitter alene, tar Valdirene initiativ til å holde de med selskap, prate med dem og for eksempel lakke neglene deres. Hun tar seg tid!»
Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
For Valdirene er det ofte er de små øyeblikkene som betyr mest.
– Det kan være en hyggelig samtale, et smil eller bare følelsen av at noen blir glad for at jeg er der.
De fineste er når mennesker blir trygge på henne og ønsker å snakke.
– Da føler jeg at jeg ikke bare hjelper til med en oppgave, men at jeg faktisk er en del av fellesskapet.
Frivilligheten går begge veier
Selv om ønsket om å hjelpe andre var grunnen til at hun startet som frivillig, opplever hun at hun selv får minst like mye tilbake.
«Frivilligheten forandrer meg som person. Jeg føler en sterkere tilhørighet, og jeg føler at jeg er nyttig i samfunnet.»
Gjennom frivilligheten har hun blitt kjent med mennesker, norsk kultur og hverdagslivet i Norge, samtidig som norskkunnskapene har utviklet seg raskt.
– Jeg synes frivillighet er en gjensidig utveksling. Vi gir noe til andre, men vi får også veldig mye tilbake.
Vil fortsette å bidra
Valdirene håper å fortsette som frivillig i årene som kommer.
– Jeg ønsker å bidra enda mer til mennesker som trenger omsorg, støtte og menneskelig kontakt.
Til andre som vurderer å bli frivillige har hun et enkelt råd:
«Bare prøv! Man trenger ikke å kunne alt, og man trenger heller ikke å snakke perfekt norsk. Det viktigste er å ha lyst til å bidra og møte mennesker med et åpent sinn. »
Foto: David B. Torch/Juvodden Agenter
For Valdirene har frivilligheten blitt mye mer enn en måte å lære norsk på.
– Jeg hjelper ikke bare andre. Frivilligheten gir også noe tilbake til meg, og gjør at jeg føler meg mer integrert og som en del av samfunnet.