Helseprisen 2024 går til et prosjekt som er nyskapende og viktig. 

Helsefrivilligheten bidrar hver eneste dag til å utvikle nye metoder, synliggjøre behov og kunnskap, og ikke minst bidra til bedre livskvalitet for veldig mange mennesker. Organisasjonene gjør en stor innsats for mennesker skal kunne delta i samfunnet og leve gode liv – uavhengig av forutsetning og livssituasjon.  

Årets tre finalister er alle gode eksempler på nettopp dette. Alle tre har utviklet gode prosjekter, som er solid forankret i både kunnskap og behov for sine målgrupper. De har alle nådd bredt ut, og har nådd langt flere enn man kan forvente. Det står det respekt av, og de er alle verdige vinnere av Helseprisen.  

Det har vært et særlig stort engasjement rundt årets pris, og de tre finalistene har nådd bredt ut med sine budskap. Aldri før har så mange stemt og stemmetallene er jevnt fordelt på de tre finalistene. Men det er bare ett prosjekt som kan vinne Helseprisen 2024.   

Årets vinner har god kjennskap til behovet til målgruppen, og det har de tatt på alvor. Resultatet gjør livet enklere for veldig mange mennesker – også langt utenfor den opprinnelige målgruppen. Antakelig er potensialet enda større, og kanskje kan årets pris være med på å spre budskapet. 

– Vi får stygge blikk og dumme kommentarer, forteller frivillig i prosjektet Bjørn Thore. 

Han er en av mange som i perioder har behov for å benytte seg av tilrettelagte toaletter. Men fordi hans funksjonsnedsettelse ikke er synlig, opplever han hets og ubehag når han benytter seg av tilrettelagte toaletter. Dessverre rammer det mange, for så mye som 80 prosent av alle funksjonsnedsettelser er usynlige. 

Derfor er det så gledelig at Mage-tarmforbundet har tatt problemet på alvor, og sørget for en helt ny skiltstandard over hele landet. Det har ført til at ikke bare mage-tarmpasienter får en ny hverdag, men at en lang rekke andre personer med andre diagnoser og utfordringer, opplever at det er lettere å bevege seg ute i samfunnet.  

Metoden er enkel, men svært virkningsfull. Ikke bare har kjøpesentre, flyplasser og fornøyelsesparker i hele Norge tatt i bruk de nye skiltene, men nå er de i ferd med å spre seg videre ut i Europa.  

Det er derfor en glede å utrope prosjektet «Ikke alle funksjonsnedsettelser er synlige» og Mage-tarmforbundet til vinner av Helseprisen 2024. 

Løvemammaenes hjelpetjeneste

Løvemammaene

Løvemammaenes hjelpetjeneste bistår familier som har alvorlig syke barntil å få på plass gode tjenester. Løvemammaene ble startet av en gruppe foreldre som selv har barn med hjelpebehov, og som opplever at det er vanskelig å navigere seg rundt i en jungel av lover og regler.

 – Når en familie får et vedtak om hjelp, så kan det være forskjellen på om man har mulighet til å få tatt seg en dusj uten å planlegge det to dager i forveien, sier prosjektleder Nina Bakkefjord.   

I Løvemammaenes hjelpetjeneste har alle en kombinert bakgrunn som fagperson og pårørende til alvorlig syke barn. De bistår familiene med å kartlegge hva de har krav på, i møter med kommuner, med å skrive søknader, klagesaker og med juridisk hjelp.

Mange familier blir fulgt opp i lang tid, og på tre år har de hjulpet nesten 2.000 familier.

– Noen av de familiene vi er inne rundt, har veldig alvorlig syke barn, som har forkortet levetid. Når man vet at man har barnet sitt på lån og ikke aner om hvor lenge man har barnet, så blir det veldig viktig at ting ikke tar lang tid. Og særlig med tanke på at familien skal ha en god livskvalitet, så har man ikke tid til å stå i klagekø, sier Bakkefjord, og fortsetter:

– Vi har også opplevd at noen av barna som vi har forsøkt å hjelpe har gått bort i klagekø. Man har aldri fått på plass hjelpen før barnet dør.

Ta din seksualitet tilbake!

Norske Kvinners Sanitetsforening

1 av 5 norske kvinner blir utsatt for seksuell vold. Veldig mange av dem strever, og trenger hjelp med sin seksualitet, etter å ha vært utsatt for overgrep.

Med det som bakteppe utviklet traumeterapeut Malin Wästlund og sexolog Beate Alstad et kurs for kvinner som strever med sin seksualitet.

– Seksualitet er livskraft, men eksuell vold knebler livskraften. Seksualitet er ikke bare samleie og orgasme. Det måten vi går på, tenker på, føler på. Det er hvordan vi bebor kroppen vår. Det er nærheten til våre kjære, hvordan vi næres av kontakt med andre. Bare det å gi en klem eller et kompliment, sier Alstad, og fortsetter:  

– Samtidig så er traumatisert seksualitet et tabuområde. Vi snakker lite om hvordan seksualiteten påvirkes av seksuell vold. Selv om det påvirker så mange områder i livet.

Kurset har allerede hjulpet mange kvinner til å gjenvinne egen livskraft. Samtidig er det langt fra noen «kvikkfiks» å gå på kurset, og mange kursdeltakere ytret ønske om flere verktøy etter kurset.  

Det ble starten på arbeidet med boka «Omkamp», som kom høsten 2024. Den er skrevet av Alstad og Wästlund, i samarbeid med fire tidligere kursdeltakere.

– Boka er både for disse kvinnene som går kurset, slik at de har en verktøykasse og noe konkret å lese i. Men ikke minst etter kurset. Fordi det er ingen kvikkfiks, sier Wästlund.

– Det har forandret livet mitt. Jeg gikk fra overlevelsesmodus til å begynne å leve igjen, sier tidligere kursdeltaker, Anita Kristine Lindeboom.

Ikke alle funksjonsnedsettelser er synlige

Mage-tarmforbundet

Så mye som 80 prosent av alle funksjonsnedsettelser er usynlige, og mange som lever med en lite synlig diagnose opplever å få kjeft når de bruker handikaptoaletter.

Det ble starten på en kampanje, som har ført til en helt ny skiltstandard på norske toaletter.

– Vi så oss rett og slett lei på at vi hadde en skiltstandard som ekskluderte de usynlige funksjonsnedsettelsene, og mente at det var på høy tid å sette en ny skiltstandard, sier prosjektleder Mailiz de Ramecourt.

– Utfordringen har vært å forklare problemet. Fordi dette her med at folk blir stanset fra å bruke det, eller «blikket», det er det mange som ikke vet om. Du må selv ha en usynlig funksjonsnedsettelse for å vite om det.  

Til nå har en rekke kjøpesentre, fornøyelsesparker og små og store virksomheter endret skiltene sine, til skilt der det står «Ikke alle funksjonsnedsettelser er synlige». Snart skal også Avinor med sine 43 flyplasser endre skilt.

– Det har vært en udelt positiv holdning til å endre skiltene, sier de Ramecourt.

– Å gå på toalettet det er et grunnleggende menneskelig behov. Like grunnleggende som å puste og spise. Og FN har også definert tilgang til toaletter som en menneskerett, sier Mads Johansson, generalsekretær i Mage-tarmforbundet.

Nye skilt hjelper en lang rekke grupper.

– Vi får tilbakemeldinger fra blant annet blærepasienter, ME-rammede, personer med endometriose, fibromyalgi, MS og psykiske lidelser som tar kontakt med oss og sier «tusen takk, nå er terskelen lavere for å gå ut i samfunnet».