Bærum kommune er finalist til Årets frivillighetskommune 2026.

Bærum kommune har en tydelig politisk forankret frivillighetspolitikk gjennom Temaplan frivillighet, behandlet i alle råd og hovedutvalg, og vedtatt av kommunestyret. Temaplanen er kommunens overordnede strategi for samarbeid med og tilrettelegging for frivillig sektor, og er forankret i kommuneplanens samfunnsdel og kommunens langsiktige mål for samfunnsutviklingen. Planen er tverrsektoriell og gjeldende for hele kommunen.

Politikken følges opp gjennom etablerte råd, samarbeidsavtaler, frivilligsentraler, koordinatorressurser og en rekke møteplasser.

Frivillighetspolitikk

Kommunen har gjennomført en kartlegging av frivillig sektor om ble brukt aktivt i planarbeidet og i dialog med frivilligheten. Det har vært dialog og medvirkning fra frivillige organisasjoner, råd (paraplyorganisasjoner), frivilligsentraler og andre aktører i sivilsamfunnet. Organisasjoner ble invitert til å komme med innspill gjennom en digital innspillsportal.

Bærum har et frivillighetsråd, som var en sentral aktør i arbeidet. I tillegg til ordinær høring med det arrangert eget høringsmøte for frivillige organisasjoner. Frivillig sektor er del av flere temaplaner i kommunen

Selv beskriver de arbeidet sitt slik:

Frivillighetspolitikkens politiske forankring

Temaplan frivillighet er behandlet i alle råd og hovedutvalg og vedtatt av kommunestyret. Planen er kommunens overordnede strategi for samarbeid med og tilrettelegging for frivillig sektor. Den er forankret i kommuneplanens samfunnsdel og i kommunens langsiktige mål for samfunnsutviklingen.

Temaplanen er tverrsektoriell og gjelder for hele kommunen. Den slår fast at frivilligheten er en sentral samfunnsressurs, og at kommunen skal bidra til gode og forutsigbare rammevilkår for frivillig engasjement. Frivillighet er også integrert i flere andre politisk vedtatte planer, blant annet innen kultur, anlegg, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.

Temaplanen sees i sammenheng med en rekke andre planer, som også angår frivillig sektor: Temaplan kultur med tilhørende handlingsplan, Arenaplan for musikk, dans og teater med kulturanleggsplan og Temaplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv med anleggsplan er særlig relevante. Samtidig omhandler temaplan På samme lag for og med barn og unge i Bærum, Temaplan Aldring, mestring og muligheter, Temaplan Næring og Temaplan Eiendom.

«Gjennom politisk behandling, bred involvering og tydelige strategiske prioriteringer er frivillighetspolitikken blitt en integrert del av kommunens utviklingsarbeid.»

«Bærum er en stor kommune og frivillighet er et tema som har betydning for et bredt spekter av kommunens tjenesteområder. For å lykkes med samarbeid og tilrettelegging for frivillig sektor er kommunen derfor avhengig av å knytte de ulike planene sammen, samarbeidet på tvers og forankre frivillighetspolitikken godt i alle ledd av kommunen.»

Tilrettelegging for dialog og møteplasser

Bærum kommune har etablert flere varige strukturer for dialog og samhandling mellom kommunen og frivillig sektor. Den mest sentrale er Bærum frivillighetsråd, der representanter fra idrett, kultur, humanitære og sosiale organisasjoner, natur- og friluftsliv, tros- og livssynssamfunn, organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser og frivilligsentralene deltar.

Lisbeth Hammer Krog, Ordfører, Bærum. Foto: David B. Torch

Rådet fungerer som en fast arena for dialog, informasjonsdeling, erfaringsutveksling og samarbeid. De ulike paraplyrådene har i tillegg samarbeidsavtaler og jevnlig kontakt med kommunen innenfor sine fagområder. Kommunen gir driftstilskudd til lønnede stillinger i Bærum idrettsråd og Bærum kulturråd, slik at rådene kan koordinere arbeidet overfor bredden av frivilligheten.

Samarbeidet om beredskap er organisert gjennom Beredskapsrådet, der kommunen og de største beredskapsorganisasjonene planlegger og trener sammen. Kommunen har også fem frivilligsentraler og nærmiljøsentraler som fungerer som lokale møteplasser og samarbeider med både kommunen og andre frivillige organisasjoner.

I tillegg inviterer kommunen til kurs, tematiske nettverk, informasjonsmøter, dialogmøter og andre samarbeidsarenaer. Kommunen samarbeider med frivilligheten om større arrangementer som Sandvika Byfest, Kulturnatt Elvelangs, Verdensdagen for psykisk helse og Mulighetsmessen for personer med funksjonsvariasjoner.

«Møteplassene er åpne og inkluderende, og legger til rette for samarbeid på tvers av organisasjonstyper, fagområder og målgrupper. Gjennom disse arenaene får frivilligheten reell medvirkning i saker som berører sektoren, samtidig som kommunen får verdifulle innspill og tilgang til den kompetansen og erfaringen som finnes i organisasjonslivet.»

Tilrettelegging for vekst og aktivitet i frivillige lag og foreninger

Bærum kommune legger til rette for vekst og aktivitet gjennom økonomiske tilskuddsordninger, kompetansetiltak, tilgang til lokaler, arenaer og anlegg, støtte til rekruttering og samarbeid mellom frivillig sektor, kommunen og næringslivet.

Forenkling og samordning: Kommunen har arbeidet strategisk med å forenkle tilskuddsordningene og gjøre dem mer forutsigbare. Den har også styrket koblingen mellom lokale organisasjoner og regionale og nasjonale finansieringsmuligheter. Dedikerte koordinatorer og ressurspersoner på flere tjenesteområder skal sikre en helhetlig og koordinert oppfølging av frivilligheten.

Lokaler: Kommunen har prioritert tilgang til egnede lokaler, og arbeider på plannivå for å sikre flerbruk. Kommunen har også en politisk vedtatt arenaplan for musikk, dans og teater og samarbeider med idrettsrådet og natur- og friluftsrådet om anleggsplaner og fordeling av tilskudd.

#mellomROMMET i Lommedalen IL en åpen og gratis møteplass i Varmestua i Lommedalen Skisenter, hver onsdag etter skoletid. Her deltar barn og ungdom fra fire ulike skoler. De møtes på tvers av alder, kjønn og skolemiljø, og får mulighet til å bli kjent med nye mennesker i et trygt og inkluderende fellesskap. Foto: David B. Torch

Synliggjøring og økt deltagelse: Kommunen arbeider målrettet for å redusere barrierer for deltakelse. Fritidsstipendet gir barn og unge fra familier med lav inntekt støtte til organiserte fritidsaktiviteter, mens BUA-ordningene gir tilgang til gratis utlån av utstyr. Digitale løsninger som Ungfritid.no og Hva skjer i Bærum gjør aktivitetstilbudene lettere tilgjengelige. Kulturfadderordningen skal hjelpe personer som trenger støtte til å komme i gang med kultur- og fritidsaktiviteter.

«For å støtte frivillig sektor har kommunen dedikerte koordinatorer og ressurspersoner innen flere tjenesteområder. Gjennom samarbeid på tvers av kommunens tjenester og faste interne møtepunkter sikres en mer helhetlig og koordinert oppfølging av frivilligheten.»

«Bærum kommune anerkjenner frivillighetens egenverdi og legger til rette for at organisasjonene kan utvikle sin virksomhet på egne premisser. Samtidig stimuleres det til samarbeid, innovasjon og nye initiativer som kan bidra til økt deltakelse, inkludering og samfunnsengasjement.»

#mellomROMMET er et tilbud for barn og unge som ikke nødvendigvis finner seg til rette i tradisjonelle, organiserte fritidsaktiviteter. Et kreativt og uformelt miljø – uten prestasjonspress og uten kostnader. Foto: David B. Torch

Helhetlig vurdering

Bærum kommune har en svært god helhetlig frivillighetspolitikk, som møter prisens kriterier på en grundig måte. De arbeider strukturert, prioriterer frivillig sektor, og at de har en svært god rolleforståelse, som er i tråd med samarbeidsplattformen mellom Frivillighet Norge og KS. Bærum prioriterer frivillighet høyt, og har et spekter av tiltak og virkemidler for å legge til rette for frivillig aktivitet, sikre dialog og møteplasser, og bruke dette til å inngå likeverdige samarbeid mellom sektorene for å løse samfunnsutfordringer.

Frivillighetspolitikk

Frivillighetspolitikkens politiske forankring

Tilrettelegging for dialog og møteplasser

Tilrettelegging for vekst og aktivitet i frivillige lag og foreninger

Helhetlig vurdering

Marion Slettedal